Arrbehandling

Arr er skjemmende og kan påvirke hudens og andre organers normale funksjon. Arr dannes ofte der hovedårsaken til arret oppstod, der det er vedvarende betennelse og der arret bruker lang tid på å heles . Vedvarende fibrose i huden fører til arrdanning og potensielt til vansiring som følge av tiltagende arrvev. 

• Hypertrofiske arr oppstår i om lag 50 prosent av alle arr etter operasjon og i over 50 prosent av helede dype brannskader. De er vanligvis røde, hevet og kløende, og de oppstår innenfor sårkanten.
• Keloide arr kan likne litt på hypertrofiske arr, men strekker seg vanligvis utover kanten til det opprinnelige arret. Keolider er genetisk betinget og forekommer femten ganger hyppigere hos pasienter med mørk hud. Forekomsten av keloide arr er på ca. 10 prosent i sår hos utsatte grupper. 
• Kontrakturarr er spesielt utfordrende og skyldes ofte tap av store hudområder, som etter brannskader, ved Epidermolysis Bullosa og i feilbehandlede kirurgiske sår som ikke følger Langers linjer. Slike arr gjør at hudkantene trekker seg sammen og påvirker nærliggende muskler og sener. De begrenser dermed normal bevegelse og kan føre til behov for Z-plastikk eller hudtransplantasjon.
• Utvidede arr dannes når kirurgiske sår strekkes fordi huden strammes under helingen. De er ofte bleke, flate, myke og symptomfrie, men kan være skjemmende .

Betydningen av myk silikon i arrbehandling

Topisk behandling med silikongel har vært brukt med hell i over 20 år til behandling av hypertrofiske og keloide arr,   og støttes av en rekke kliniske evalueringer og internasjonale kliniske anbefalinger om arrbehandling . 

Mepiform^® arrbandasje med myk silikon og Safetac^® er blitt evaluert i flere studier til behandling av hypertrofiske arr:

• Saulsberry et al  rapporterer om fire tilfeller der Mepiform ble brukt til arrbehandling etter kirurgiske inngrep og brannskader. Bandasjen forble sittende på plass under et kompresjonsplagg, uten at kanten rullet seg og uten å påvirke mobiliteten, gjennom hele behandlingsperioden (minimum seks måneder for hver pasient). Arrene, som opprinnelig var hyperpigmenterte, fikk tilbake en mer normal pigmentering med en glattere og mer fleksibel struktur.

• Middelkoop et al   viste at bruk av Mepiform ga en signifikant forbedring i hypertrofiske arr i en studie med 12 pasienter.

• I en observasjonsstudie  som ble utført for å evaluere effekten av Mepiform på arr etter brannskader og andre traumatiske arr hos både barn og voksne (n=87) blant polikliniske pasienter, så viste Cain et al at Mepiform kan gjøre det enklere for pasienten å følge behandlingen, i tillegg til å sikre høyere arrkvalitet og bedre pasientkomfort.

• Disse funnene gjenspeiles i Forest-Lalandes kasusstudie-evaluering av Mepiform .

• I Majans randomiserte kontrollerte studie  med 11 pasienter med postoperative hypertrofiske arr, ble deltakerne vilkårlig tildelt behandling med Mepiform eller «uten». Pasienter behandlet med Mepiform viste større og raskere forbedringer enn pasientene i gruppen uten behandling, målt med Vancouver Scar Scale. Ved uttale om resultatene konkluderte forfatteren at siden Mepiform er selvheftende og bruken begrenser skade på stratum corneum ved fjerning, så tilfører den ekstra verdi sammenlignet med ikke-heftende bandasjer med silikongel.

• I 2006 viste Meuleneire hvordan tidlig bruk av Mepiform forhindret arrdanning etter en kraftig flenge i pannen til en pasient .

• Philandrianos et al rapporterte at Mepiform ble brukt med hell til behandling av arr etter brystoperasjoner